Fra omkring 1200 f .Kr. til 700 f. Kr., var Sør-Ukraina befolket av cimmerianere. Lingvistisk er de vanligvis sett på som tracianere eller som iranere eller i det minste at de har hatt en iransk hersker klasse over seg. Vanligst blir de identifisert med det som for arkeologene er kjent som "Katakomb" kultur.

Cimmerianerene overfalt Urartu (Armenia) omkring 714 f. Kr., men i 705, etter å ha blitt drevet tilbake av Sargon II av Assyria, vendte de seg til siden, inn i Anatolia og i 696 – 695 erobret Prygia. I 652, etter å ha tatt Sardis, hovedstaden i Lydia, nådde de høydepunktet av sin styrke. Snart begynte tilbakegangen deres og det endelige nederlaget kan bli datert til 637 eller 636, da de
ble knust av Alyattes av Lydia.

På deres eget språk, kalte disse nomadestammene i Ukraina seg selv Skudak (buemenn), som de gamle perserene oversatte til Sakâ og grekerene til Skythai. Scytianerene grunnla et rikt, mektig emperie i Ukraina som overlevde i flere århundre før de ble utryddet av sarmatianerene under det 4. århundre f. Kr til det 2. århundre e. Kr. Mye av det som er kjent av scyterenes historie kommer fra fortellingen om dem av den forhistoriske grekeren Herodotus, som besøkte deres territorie i Ukraina. Scytierene var fryktet og beundret for deres modighet i krig og spesielt for deres dyktighet med hester. De var blandt de første mennesker til å mestre
ridekunsten og deres mobilitet forbløffet deres naboer.

I det 4. århundre krysset sarmatere Don og erobret scyterene, tok deres plass som herskere av det meste av Ukraina ved det 2. århundre. I likhet med scyterene som de var nært beslekted med, var sarmaterene høyt utviklet i hestehold og krigføring. Deres administrative evner og politiske tankegang bidrar til deres økning av innflytelse. Den romerske provinsen av Lavere Moesia
(Bulgaria) ble gjennomtrengt under Neros herskertid og en allianse med sarmatierene dannet med germanske stammer skapte en formidabel trussel for remerene i vest så sent som det 1. århundre E. Kr.

Panorama over Lviv. Hovedby av West Ukraina (tidligere Østerrike og Polen)

I de siste århundrene av deres eksistens, innvaderte sarmatierene Dacia (Romania) og den lavere Danube regionen, bare for å bli overmannet av goterene under det 3. århundre E. Kr., selv om mange av dem slo seg sammen med deres erobrere i den gotiske invasjonen av vest Europa. Sarmatia forsvant når horder av hunnere migrerte etter 370 E. Kr. inn i Ukraina. De som overlevde ble integrert. Det er derfor mange ukrainere har klare iranske trekk. Scytiske og sarmatiske språk kan spores i topografiske navn i Sør-Ukraina, mange som er scytiske og sarmatiske.

Det ser ut til at noen av scyterene i apostoliske tider tok imot kristendommen (Koll. 3:11).

I 2 E. Kr. flyttet gotere (visigøtere og østergøtere) fra Skandinavia inn i Ukraina. Østergøtere bygget upp et stort emperie som strekte seg over hele Ukraina. Kongedømmet nådde sitt høyeste punkt under kong Ermanaric, som er sagt å ha begått selvmord når hunnerene angrep hans folk og erobret dem omkring 370. Mange av østergøterenes graver har blitt gravd ut sør og sør-øst
for Kyiv. Østergøtere fra Krim bevarte sin identitet gjennom middelalderen og gotisk språk (nå utdødd) ble snakket på Krim i Ukraina så tidlig som i det 17. århundre eller deromkring.

På de sørlige bredder av Ukraina, var det også mange Greske byer slik som Cersones og Olbia. Cersonesus (Cersonesus ruiner er nær dagens Sevastopol) ble grunnlagt av de ionske grekere i det 6. århundre f.Kr., antakelig som et handelssenter, ble gjen-grunnlagt i det 5. århundre av megarianske grekere fra Heraclea Pontica og ble en doriansk by. Prosperous som det het fra
det 4. århundre f. Kr., vedlikeholdt en fri konstitusjon av det greske slaget og kjempet for dets fortsatte uavhengighet mot scyterene av Sør-Ukraina, mot de innfødte tauri av Sør-Krim og mot kongene av Bosporus i vest.

Panorama over Kyiv, Ukrainas hovedstad

Omkring 110 f. Kr vendte Prosperous seg til Pontus for beskyttelse mot scyterene og ble deretter innlemmet i det pontiske emperie av Mithradates VI. Forhistoriske grekere grunnla en hel stat i Ukraina; det Bosperiske kongedømme, som har en forhistorisk gresk statue lokalisert på det som er Kerch Strait i Sør-Ukraina. Det Bosperiske kongedømme nådde et høydepunkt
i makt i det 4. århundre f. Kr. Kongedømmets viktigste by, Panticapaeum (moderne Kerch), ble hersket av Arcaenactid dynastiet (480-438 f. Kr.), deretter av det Spartocidske dynasti (438-110 f. Kr.), som tilføyet andre greske kolonier til Panticapaeum som f. Eks. Nymphaeum, som ble grunnlagt i regionen i det 7. og 6. århundre. Etter den andre delen av det 5. århundre, var atenerenes påvirkning sterk i Bosporus byene; Aten kontrollerte lokal handel inntil 404 f.Kr. og forble hoved kunden av bosporusk mat og andre eksportartikler ut det 4. århundre. Spartocidene undertrykket sjørøveri i Svartehavet og gjennom deres styring av handel med korn, fisk og slaver, vokste Bosporus stat seg rikere. Kongedømmets dynastiske og finansielle nedgang begynte i midten av det 3. århundre og etter 110 f. Kr. kontrollerte kongen av Pontus regionen. Et nytt dynasti etablert i det 1. århundre e. Kr., hersket I 300 år under beskyttelse av det romerske emperie. Etter 342 e. Kr. bar landet vekselvis under barbarisk og byzantinsk
kontroll.

I det 9. århundre grunnla proto ukrainere en middelalderstat kalt det Kyivske Rus med hovedstad i Kyiv som strekte seg fra San elven i Polen i øst og til Volga elven i Russland i Vest. Staten innkluderte det meste av det europeiske Russland og Hviterussland. Kyivske Rus kongedømme kollapset av invasjonene fra mongol-tatarene som innvaderte Kyiv I 1240 og landet i
det Kyivske Rus ble delt i provinser lokalisert i vest og nord; Galicia, Volynia og Muskovy. Den Muskoviske provins utviklet seg til det som i dag er Russland. Den ble omdøpt til Russland av Peter den store i det 18. århundre, som stjal navnet fra Ukraina. Før dette, var dagens Ukraina kjent og referert til som Rus og dagens Russland var kjent som Muscovy.

Et typisk Ukrainsk hus fra fortida (fra Ukrainsk Museum av Folks arkitektur i Pereyaslav). Paaminner Irske og Persiske folke husene.

Nøkkel tall om Ukraina:

De fleste mennesker bor I Kyiv regionen: 2.630 millioner (834 kv. Km). Odessa regionen: 2,567 millioner (33,300 kv.km). Befolkningsveksten er –0.83% (anslått 2000). Ukrainere 73%, russere 22%, jøder 1% andre 4%. Oppløsningen av Sovjet i 1991 avdekket også russerene til å være den største minoriteten, med 22%. De gjenværende minoritetene, som I 1991 utgjorde
omkring 5 prosent av befolkningen, innkluderer jøder, hviterussere, moldovere, bulgarere, polakker, ungarere og romanere. Krimtartarene, som ble deportert til Usbekistan og andre sentral-asiatiske republikker i 1944, begynte å vende hjem til Krim I store tall I 1989 og teller nå rundt 250 000.

Den predominelle religionen i Ukraina er østlig ortodoks, selvom vest-Ukraina har større utbredelse av den ukrainsk-katolske tro. 2 % er Protestanter (Pinsevenner og Baptiser) også.

I vest er Dnipro opplandet avgrenset av det barske Volyn-Podilsk opplandet, som reiser seg opp til 1,549 fot på det høyeste punktet kalt Kamula fjellet. I det helt vestlige Ukraina fortsetter den parallelle fjellkjeden Karpatene – et av de mest billedskjønne områdene I landet – mer en 150 miles (240 km). Fjellene raker i høyde fra rundt 2,000 til 6,500 fot og opptil 6,762
fot (2,061 m) ved Hoverla fjellet, det høyeste punktet i landet. Ferskvannsinnsjøer er Kagur, Yalpug, Katlabukh, Kytai. Saltvannsinnsjøer er Sasyk, Alibei, Burnas, Budatske, Stragany som er fordelt på de venstre bredde av nedre Danube, i dalleie og munningen av Dnestr, Den salte elvemunningen til Khadzhibey og Kuialnik som er kjent for sin leire med medisinsk virkning, er fordelt i den østre del av regionen.

Etter Russland var den ukrainske republikk langt på vei det viktigste økonomiske komponent i den tidligere Sovjet unionen og produserte omkring fire ganger så mye som den neste rangerende republikken. Dets fruktbare sorte jord genererte mer en en fjerdedel av sovjets jordbruks utkomme og dets gårder skaffet betydelige mengder av kjøtt, melk, korn og grønnsaker til andre
republikker.

Offisiell valuta: 1 hryvnia = 100 kopijkas

Adminstrativ divisjon: 24 (oblasti, entall – oblast`) 1)autonom republikk*, 2) fylker (mista, entall – misto) med oblast status**

Uavhengighetsdagen: 24 august (1991)