Norsk Ukrainsk Ordbok On-line

Norwegian - Ukrainian Dictionary On-line:
First and only on the web! About 1.040 Norwegian words translated into Ukrainian. Ukrainian words are transliterated in Latin for easier use

Den første Norsk - Ukrainsk Ordbok!
Circa 1.040 norske ord er oversatt til ukrainsk. Ukrainske ord er i latinsk omskriving

Det Ukrainske språket er det eneste offsielle språket i Ukraina (49 mill. mennesker). Det er et Slavisk språk (med Polsk, Russisk, Belarussisk, Tjekkisk, Slovakisk, Serbokroatisk, Slovensk og Bugarsk) og hører til gruppen av Øst Slaviske språk (med Russisk og Belarussisk). Ukrainsk og Polsk språk er svært lik hverandre. Også Slovakisk og Tjekkisk. Ukrainsk har noen dialekter: Sør-, Øst-, Nord-, Vest-/Galicisk, Hutsulsk, Bojky, og Trans-Karpatsk dialekter. Det ukrainske litterære språket baserer seg på dialekter fra Poltava område. Det ukrainske språk er det eldste Slaviske språk og er nærmest beslektet med gammelt slavisk, felles språk til forfedres av Slaver som likeledes ligner på Sanskrit (vohon - ild, povitrya - luft etc) og er talt i middeladers kongerike av Kyiv Rus. Russisk er nyere språk og stammer fra ukrainsk. Ukrainsk er talt hovedsaklig i Vest Ukraina (slik som byer og distrikter som Lviv, Ternopil, Ivano-Frankivsk, Tsjernivtsi, Lutsk, Rivne og også i landlig områder av resten av Ukraina. I Ukrainas hovedstad Kyiv (Kiev) og andre Ukrainske storbyer som Odesa (Odessa), Dnipropetrovsk, Kharkiv, Donetsk etc., er Russisk talespråk (men mange mennesker kan også der Ukrainsk). Det kommer av at russifisering, og atdet Ukrainske språket var forbudt i Russland. Vest Ukraina unngikk russifisering fordi det ikke var en del av Russland, men av Østerrike og Polen før 1939. Derfor har den Vest Ukrainske dialekten mange polske og tyske hverdagsord som "fajno" (bra). Det Ukrainske språket har noen ikke-Slavisk ord som "kavun" (vannmelon) eller "maydan" (plass), som er fra Tatarsk/ Tyrkisk språk.

  ORDBOK BEMERKNINGER:
kh som ch i tysk og som ch i Loch Ness
sj som skj i kanskje og som sh i English
zh som ge i garage på Engelsk
o som norsk å i eller som o i off på Engelsk
ts som ts i bats i Engelsk eller z i Zentrum på Tysk
tsj som ch i chip i Englesk
sjtsj som sh ch i fresh cheese i Engelsk
y som y i myth i Engelsk
u som u i boot i Engelsk
_ merker aksent
' merker bløt tegn
´ merker pausa tegn

NORSK:

UKRAINSK:

A

 
abbed monakh
abbedi monastyr
abbor okun'
adel sjliakhta
adelig sjliakhetnyj
adgang vkhid, vstup, dostup
administrere keruvaty
adresse adresa
advare zasterihaty, poperedzhuvaty
advarsel poperedzhennia
affisere vplyvaty, maty effekt
aften vetsjir
agere hraty
akkord uhoda
aksept pryjom, pryjniattia
akseptere pryjmaty
aksje aktsija
aksjeselskapet (AS) aktsionerne tovarystvo (AT)
akte povazhaty
aldeles tsilkom
alder vik
aldri nikoly
alene lysje, sam, samyj
all, alt, alle vse, ves', vsi
aller duzhe
allerede vzhe
allsidig bahatostoronnij
alltid zavzhdy
almen zahalnyj
alminnelig zvytsjajnyj
altfor zanadto
altså takym tsjynom
alvor nevahomist'
anbefale rekomenduvaty
anbringe roztasjovuvaty
anbud otsiniuvaty, proponuvaty
and katsjka
andakt pobozhnist'
andel tsjastyna, udil
ane pidozriuvaty, zdohaduvatysia
anerkjenne vpiznaty
angi stverdzhuvaty
angre zhality
angrep atakuvaty, napadaty
angå stosuvatysia
angående stosovno, vidnosno
anke (klage) skarha
anker jakir
ankomme prybuvaty, pryjizdyty
ankomst prybuttia, pryjizd
anledning mozhlyvist'
anlegg budova
anliggende sprava, dilo
anmelde oholosjuvaty
anmeldelse oholosjennia, objava
anmodning prokhannia
annen, annet (ordenstall) druhyj, druha, druhe, druhi
annen, annet, andre (pron.) insjyj, insja, insje, insji
annerledes insjyj, riznyj
anse vvazhaty
anselig vrazhajutsjyj
ansikt lytse
anskuelse pohliad, dumka
anslå (slå an) vdariaty
anslå (beregne) rakhuvaty, otsiniuvaty
anspenne napruzhuvaty
anspenne sin oppmerksomhet zoseredzhuvaty uvahu
anspennelse napruha
anstendig dostojnyj, poriadnyj
anstrengelse zusyllia
anstrengt napruzhenyj
ansvar vidpovidal'nist'
ansvarlig vidpovidal'nyj
anta vvazhaty
antall kil'kist'
anvende vzhyvaty, zastosovuvaty
anvendelse zastosuvannia
anvise pokazuvaty
apell vzyvaty, apeliuvaty
apropos do retsji, mizh inshym
arbeid pratsia, robota
arbeide pratsiuvaty, robyty
arbeider pratsivnyk, robitnyk
art (beskaffenhet) kharakter
art (slags) vyd, typ
arv spadsjtsjyna
arve (erverve ved arv) uspadkuvaty
arving, arvtaker spadkojemets'
arvtakerske spadkojemnytsia
aske popil
at sjtsjo
atferd povedinka
atskille vidokremliuvaty, viddiliaty
atskillelig viddil'nyj
atskilt okremyj
atter znovu
attest svidotstvo
attrå (subst) bazhannia, pokhot', zhadannia
attrå (vt) bazhaty, zhadaty
august serpen'
Australia Avstralija
australier (-inne) avstralijets' (-lijka)
australsk avstralijs'kyj
automatisk avtomatytsnyj
av (om fjernelse, etc) het'
avbilde zobrazhuvaty, zmaliovuvaty
avbrudd (opphold) pererva, zatrymka
avbryte (tilstand) pereryvaty, zatrymuvaty
avbryter vymykatsj
avbud vybatsjennia
avdeling viddil, viddilennia
avdød mertvyj
avertere oholosyty
avfall (skrot, søppel) smittia; musor (slang)
avgang vidpravlennia, vidjizd
avgi (levere fra seg) zdavatysia, zdatysia
avgift (til det offentlige) podatok
avgjøre vyznatsjytysia, vyrisjuvaty
avgjørelse risjennia
avgjørende vyrisjalnyj
avhengig zalezhnyj
avholde dotrymuvaty, trymaty
avis hazeta
aviskiosk hazetnyj kiosk
avle (dyrke) rosty, zrostaty
avling vrozhaj
avmerke poznatsjaty
avrundet kruhlyj
avsanne zaperetsjuvaty
avse zaosjsjtsjadzhuvaty
avsende vidpravliaty
avsender vidpravnyk
avsi peredaty
avskjed zvil'nennia
avskjedige zvli'nyty (z posady)
avskrift kopija
avslutning zakintsjennia, kinets'
avslutte zakintsjuvaty, zakintsjyty
avslå (tilbud, etc) vidmovyty
avsnitt (avdeling av bok, etc) rozdil
avstand vidstan'
avtale (ordning) umova, uhoda
avtale (vt) vlasjtovuvaty, vlasjtuvaty
avtalt vlasjtovanyj, uzhodzhenyj
avvike vidrizniatysia, riznytysia, ne pohodzhuvatysia
avvise (nekte adgang) vidmovliaty
avvisning vidmova
avvæpne, avvæpning rozzbrojuvaty, rozzbrojennia
B  
baby malia, maliatko, maliukh
bad kupalnia, kupannia, vanna
bade kupatysia
bak nazad
bane (vei) shliakh, doroha
banke (slå) byty, stukaty
bare (adj) holyj (m.), hola (f.), hole (n.), holi (pl.)
bare til'ky, lysje
barn dytyna, dytiatko, dytia,
barndom dytynstvo
be pytaty, prosyty
bedra (narre) obmaniuvaty, brekhaty
bedre krasjtsjyj
bedrift (dåd) dosiahnennia, podvyh
bedrift (næringsdrift) torhivlia, promyslovist'
bedrift (bruk, verk) fabryka, zavod
bedring pokrasjtsjennia
bedrøve zasmutsjuvaty
begge obydva, oboje
begivenhet podija
begynne potsjynaty
begynnelse potsjatok
behag zadovolennia
behov potreba, vymoha
behøve potrebuvaty
beløp suma, vsioho
ben (i kroppen) kistka
berg hora
best najkrasjtsjyj
bestille robyty
bestilling zanniattia
bestå isnuvaty
betale platyty
bety oznatsjaty
betydning znatsjennia
bevegelse rukh
bevis dokaz
bil masjyna
bilde kartyna
bite kusaty
blad (på tre, i bok) lystok
bli staty, stavaty, buty
blind slipyj
blod krov
blomstre kvitka
blå holubyj, blakytnyj
blåse duty
bo zhyty
bok knyha, knyzhka
boklig literaturnyj
bolig zhytlo, mesjkannia, pomesjkannia
bonde selianyn, fermer
bord stil
borger hromadianyn
bort het'
bra dobryj, dobra, dobre
brann vohon'
bredde sjyryna
brems (hjul-) hal'mo
bremse halmuvaty
brenne hority
bringe prynosyty
bru mist
bruke vzhyvaty, vykorystovuvaty
bry (subst) turbota, klopit
bry (vt) turbuvaty
brygge prystan'
bryllup vesillia
bryte lamaty, zlamaty, polamaty
brød khlib
bråk sjum, ham
bud vkazivka, nakaz, komanda
bukt bukhta, zatoka
bunn dno
by misto
bygge buduvaty
bygning budivlia, budova
bytte obmin
bære nesty
bølge khvylia
bønn molytva
bøsse jasjtsjyk, korobka, patsjka
bånd struna
båt tsjoven, korabel'
C  
circa pryblyzno, blyz'ko, kolo
champagne sjampans'ke
Chile Tsjili
chilener tsjilijets'
D  
da todi
dag den'
daggry svitanok
daglig sjsjtsjodennyj
dal dolyna
dame pani, panna
damp para
dampbåt paroplav
dampe paruvaty
Danmark Danija
danne (skape) tvoryty
danne (få i stand) skladaty
dansk / danske dats'kyj / dats'ki
dato data
datter don'ka / don'ka, dotsjka
daværende tohotsjasnyj
de vony
De Vy
deg tobi, tebe
deig tisto
deilig tsjarivnyj
del tsjastyna
dele dilyty
deling podil
dem jim, jikh
demre svitaty
den gangen potim
denne tsej, tsia
der tam
derfor otzhe, takym tsjynom
dere vy
deres vasj, vasja, vasji
deretter potim, pislia toho
det tse
dette tse
di tvoja
dikt virsj
din, dine tvij, tvoji
disse tsi
ditt tvoje
dom vyrok, pryhovor / pryhovir
dra tiahty, tiahnuty
drag volotsjyty
dreie povertaty, krutyty
dreier tokar
drepe vbyvaty
drikke pyty
drue vynohrad
drøm mrija
drømmer mrijaty
dråpe kaplia
du ty
due holub
dundre hrim, sjum
dybde hlybyna / hlybyna
dyp hlybokyj, hlyboka, hlyboke
dyktig sposibnyj, zdatnyj, tolkovyj
dyr dorohyj (m.), doroha (f.), dorohe (n.)
vmerty, vmyraty, pomerty, pomyraty
død smert'
dømme sudyty
dør dveri
dåd vtsjynok
dåp khresjtsjennia
dårlig pohanyj, nezdalyj
E  
ed prysiaha, kliatva
edderkopp pavuk
edderkoppspinn pavutyna
eddik otset
edel sjliakhetnyj
egen vlasnyj (m.), vlasna (f.), vlasne (n.)
egenskap jakist', vlasnist'
egentlig vlastyvyj
egg jajtse
eggeplante baklazhan
eggeplomme zhovtok
eiendom vlasnist', nerukhomist'
eier vlasnyk
eik dub
eksempel pryklad
eksistere isnuvaty
ekte (vt) odruzhuvatysia
ekte (adj) spravzhnij, pravdyvyj
ektemann tsjolovik
ekteskap odruzhennia
eldre starsjyj
eldst najstarsjyj
elendig nesjtsjasnyj
elendighet zlydni
elev utsjen'
eller (konj) abo
ellers (adv) tak tsjy inaksje
elleve odynadtsiat'
elske kokhaty, liubyty
elskelig mylyj (m.), myla (f.), myli (n.)
elskov kokhannia, liubov
elv rika
emballere pakuvaty
emne predmet, tema
en, ett (tallord) odyn
en, et (ubest pron) khtos', odyn (m.), odna (f.), odne (n.), odni (pl.)
enda sjtsje
ende kinets'
eneste jedynyj
eng poliana
engel anhel
engelsk anhlijs'ka
engelskmann anhlitsjanyn
England Anhlija
enig ob`jednanyj
enkel prostyj
enkelt jedynyj
enn nizh
ennå vse sjtsje
ensom odynokyj
eple jabluko
er je
erfare diznatysia, dovidatysia
erfaring dosvid
erkjenne vyznavaty, pryznavaty
erklære proholosjuvaty
ert (bot) horokh, horosjok
erte dratuvaty, drotsjyty
etablere zasnovuvaty
ete jisty
etter, etterat pislia
etternavn prizvysjtsje
etterpå potim
eventuell mozhlyvyj (m.), mozhlyva (f.), mozhlyve (n.)
eventuelt mozhlyvo
eventyr (opplevelse) pryhoda
eventyr (fortelling) kazka
eventyrlig nadzvytsjajnyj, kazkovyj
evig vitsjnyj
evne (kraft til å virke) zdatnist', spromozhnist'
evne (vt) buty zdatnym
evnerik talanovytyj
evneveik rozumovo vidstalyj
F  
familie rodyna, sim´ja
far tato, tatus', tatko, bat'ko, otets'
farfar dido, did, didus'
farmor baba, babtsia, babusia
fart sjvydkist'
februar liutyj
feltet teren, plosjtsja
fem pjat'
femti pjatdesiat
fest sviato
fett zhyr
Finland /finsk Finliandija / fins'kyj
fire tsjotyry
fisk ryba
fjell hora
flokk natovp, jurba
fløte smetana
fly litak
flytte perejizdyty, peremisjtsjuvaty
folk narod
folke narodnyj (m.), narodna (f.), narodne (n.)
folkesang narodna pisnia
folkemusikk narodna muzyka
for dlia
forbinde z´jednuvaty
forbindelse zv´jazok
forene ob´jednuvaty
forening ob´jednannia, sojuz
forlag vydavnytstvo
fornuft prytsjyna
forside lytse
forsinket piznij, pizno
forslag propozytsija
forstå rozumity
forstår rozumiju, rozumijesj, rozumije, rozumijut'
fra vid, z
fram vpered, vperid
fransk frantsuz'kyj (m.), frantsuz'ka (f.)
Frankrike Frantsija
fredag p´jatnytsia
fri vil'nyj (m.), vil'na (f.), vil'ne (n.), vil'ni (pl.)
fritid dozvillia, vil'nyj tsjas
frivillig (subst) / frivillig (adj) dobrovolets' / dobrovil'nyj
frokost snidanok
frost moroz
fru pani
frue zamizhnia zhinka, druzhyna
frukt frukt
frøken panna
fugl ptakh
føde jizha
følge sliduvaty
følgende slidujutsjyj
før pered
først, første persjyj, persja, persje
førti sorok
får baran
G  
gammel staryj (m.), stara (f.), stare (n.), stari (pl.)
gang khid, raz
gate vulytsia
geist dukh
geit koza, kozel
gevær rusjnytsia, hvyntivka, zbroja
gi davaty, daty
gift odruzhenyj (masc.), zamizhnia (fem.)
gifte odruzhuvaty, zhenyty
gild vidminnyj, tsjudnyj
gjennom tsjerez
gjerne okhotsje
gjøre robyty
glemme zabuvaty
glemsel zabuttia
glimre siajaty, blystity
glimrende blyskutsjyj
glossar slovnytsjok
gnist iskra
god dobryj (m.), dobra (f.), dobre (n.), dobri
godt dobre
God aften! Dobryj den'! / Dobryden'!
God kveld! Dobryj vetsjir!
God morgen! Dobryj ranok!
God natt! Dobranitsj! Nadobranitsj!
Grekenland Hretsija
gris svynia
gråte plakaty
Gud Boh
gul, gule zhovtyj (m.), zhovta (f.), zhovte (n.)
gull zoloto
gulrot morkva
gutt khlopets'
gyldig dijsnyj
gyve nestysia, pronosytysia (v povitri)
jty, ity
går / Jeg går, Du går, Han/Hun går Ja jdu, Ty jdesj, Vin/Vona jde
H  
ha / Jeg har maty / Ja maju
Ha det! Pa pa!
han vin
hals horlo
halv polovyna
handel torhivlia, handel'
har maju, majesj, maje, majete, majut'
hare zajets'
haug, høyde horb, pahorb
hav okean
Hei! Hallo! Pryvit! Zdorov!
hele tsilyj, tsila, tsile, tsili
her tut
herre pan
hilsen vitannia, pryvit
hilsningstelegram vital'na telehrama
himmel nebo
hit tut
hjelp/hjelpe dopomoha, pomitsj/dopomahaty
hjem dim
hjemme vdoma
hjerte sertse
hjort olen'
hjørne kut
hjærne mozok
holde trymaty
hode holova
hotell hotel'
hun vona
hund pes, sobaka
hundre sto
hus dim, budynok
hva sjtsjo
Hva heter du? Jak tebe zvaty?
hvem khto?
hver, hvert kozhen, kozhnyj, kozhna, kozhne, kozhni
hvor? jak?
hvor? de?
Hvor mye er klokka? Skil'ky hodyn?
Hvor bor du? De ty zhyvesj?
Hvor drar du? De ty jdesj?
hvor mye? skil'ky?
hvordan? jak?
Hvordan har du? Hvordan stor det til? Jak spravy? Sjtsjo tsjuvaty?
hvorfor? tsjomu? dla tsjoho?
hyggelig harnyj, harna, harne, harni
høne kurka
høre tsjuty
høst osin'
høstens osinnij
høy vysokyj, vysoka, vysoke, vysoki
høyre pravyj, prava, prave
hånd ruka
I  
i (om høytider) pidtsjas, na
i (prep. om sted, område, foran navn etc) v, u
i dag siohodni
i går vtsjora
i morgen zavtra
i natt vnotsji
i uka sjtsjotyzhnevo, na tyzhni
igjen znovu
ikke ne
informasjon informatsija
ingenting nitsjoho
innhold zmist
innsjø ozero
innta vziaty, zdobuty, zavojuvaty
inntekt prybutok, dokhid
inntrykk vrazhennia
interessant tsikavyj
interessere tsikavyty, tsikavytysia
interessert zatsikavlenyj
is lid
iskrem morozyvo
Island / Islandsk / Islenska Islandija / Islands'kyj
Israel Izrajil'
Italia Italija
italiensk italijs'kyj, italijs'ka
ivrig zakhoplenyj, zavziatyj, zatsikavlenyj
J  
ja tak
jage vyhnaty, vyhaniaty, hnaty het'
jakke kurtka
jakt (storvilt-) myslyvstvo, poliuvannia
jeg ja
jern zalizo
jente divtsjyna
jevn rivnyj
jevnt rivno
jo zvytsjajno, tak, jasno sjtsjo /sjo
jobb robota
jord zemlia
jorde horod, pole
jordbær polunytsia
Jul Rizdvo
jus pravo, zakonodavstvo
just jakraz, same, totsjno
K  
kabel kabel'
kaffe kava
kald kholodnyj
kam hrebin'
kamp borot'ba
kan mohty
kanon harmata, pusjka
kant kant, kraj
kapasitet ob'jem, vmistymist', pojemnist'
kappe pal'to, kurtka
kart karta, mapa
kaste kydaty
keiser tsisar, imperator
keive / keivehet livsja / livorukyj, livyj
kilde dzherelo
kinesisk språk kytajs'ka mova
kino kino
kirke tserkva
kjøre jikhaty
kjøtt m'jaso
kjåper kupuvaty, kupliaty
kjæreste mylyj (masc.), myla (fem.), myle (neutr)
kjæreste / girlfriend divtsjyna, kokhana
kle på odiahnuty
klinge dzvonyty
klokka tsjas, hodyna
klut sjmata
kne kolino
kone zhinka
kort korotkyj
kredittkort kredytna kartka
ku korova
kulør kolir
kvantitet kil'kist'
kvart tsjetvertyna, tsjetvert'
kveld vetsjir
kvikk sjvydkyj, sjvydko
L  
labb lapa
lage robyty
lage mat varyty jisty, hotuvaty
laks losos'
land krajina
landsby selo
lang dovhyj
langsom povil'nyj
langt dalekyj
lerk, lerktre modryna
lerke zhajvir, zhajvoronok
lese tsjytaty
lete sjukaty
lett lehkyj
lettvint zrutsjnyj
leve zhyty
levende zhyvyj
levere peredaty, dostavyty
levning zalysjky, resjtky
lide strazhdaty, mutsjytysia
ligge lezhaty
lignende podibnyj
lik na zrazok (adj), podibnyj (lignende)
like / Jeg liker podobatysia / Meni podobajetsia
liksom natsje, nenatsje, nemov, tak jak by
lime / lim klejaty / klej
lind lypa
lite malyj (masc.), mala (fem.), male (neutr.), mali (pl.)
litt trosjky, trokhy
liv zhyttia
livlig zhvavyj
lov zakon (jur.), dozvil (tillat.)
love obitsiaty
lovende bahatoobitsiajutsjyj
luft povitria
lykke sjtsjastia
lykkelig sjtsjaslyvyj
lys (mots. mørke) svitlo
lys (belysning) blyskavka
lyse svityty, siajaty
lære (læare selv) vtsjyty, vtsjytysia
lærer vtsjytel' (masc), vtsjytel'ka (fem)
løpe bihty
løse rozv´jazuvaty, vyrisjuvaty
lås zamok
M  
mage zhyvit, tsjerevo
mai traven'
makt syla
mann liudyna
mandag ponedilok
mandelgresskar kabatsjok
mange bahato
marg kraj
markjordbær sunytsia
marked rynok, vystavka
mars berezen'
med z, zi
medlem tsjlen
meget bahato
mel jizha; muka (især hvete-)
melk moloko
mellom mizh, pomizh
melon harbuz, dynia
men ale
mene / Jeg mener dumaty / Ja dumaju
mening dumka
mennesker liudy
mer bil'sj, bil'sjyj, bil'sje
mest bil'sjist'
middag obid
miljø ototsjennia, seredovysjtsje
min, mi, mitt, mine mij, moja, moje, moji
mindre mensjyj
minke zmensjuvaty
minne pam´jat'
miste hubyty
mor mama, matir, maty
morell tsjeresjnia
morgen ranok
munn rot
muntlig usnyj, usna, usne
mur stina
musikk muzyka
muskler m´jazy
mye bahato
møller mel'nyk
møte zustrity
mål / måle miriaty /mira, rozmir
måned misiats'
måte moda
måtte/ Jeg må / Du må musity /Ja musju / Ty musysj
N  
navn i´mja / im´ja
ned vnyz
nei ni
nese nis
ni dev´jat'
niende dev´jatyj
nitten dev´jatnadtsiat'
noe trosjky, trokhy
noen khtos', khto-nebud'
nord / nordisk pivnitsj / pivnitsjnyj
nordmann norvezhets' (masc), norvezhka (fem)
nordmenn norvezhtsi
Norge Norvehija
Norsk norvez'ka, norvezhs'kyj
november lystopad
null nul'
ny novyj, nova, nove, novi
nyheter novyny
nyttig neobkhidnyj, neobkhidna, neobkhidne, neobkhidno
nær blyz'ko
nøkkel kliutsj
nå (verb) dosiahnuty, dosiahty
nå (adv.) zaraz, teper
nåde laska, mylist'
når koly
nårt blyz'kyj
O  
obelisk obelisk
obligatorisk obov´jazkovyj
offentlig hromads'kyj
ofte tsjasto
og i, ta
også tezh, takozh; tozhe (slang)
oktober zhovten'
olje olija
om pro
omgående vidrazu zh, zrazu
område terytorija, rajon, oblast', kraj
omstendighet obstavyna
omtale dopovid', zhadka
onkel stryjko (m.), stryjna (f.), diadia (m.), titka (f.)
onsdag sereda
opp vverkh
oppgave tverdzhennia (merk), zavdannia (task)
opphold perebuvannia
opplag vydannia
opplyse zasvitsjuvaty, osvitsjuvaty; informuvaty (underette)
opplysning informatsija, povidomlennia
opptatt zajniatyj
opptre pojavliatysia, z'javytysia
ord slovo
orden poriadok
ordbok slovnyk
ordliste spysok sliv
oss nas
oven zverkhu
ovenfor zverkhu
over tsjerez
overhodet vzahali
ovn pitsj
P  
papir papir
pass pasport, pasjport
penger hrosji
pen harnyj (m.), harna (f.)
penn rutsjka
pepper perets'
persille petrusjka
plass plosjtsja, mistse
pleier zvytsjajno
plomme (frukt) slyva, slyvka
plomme (i egg) zhovtok
Polen / polsk Pol'sjtsja / pol'skyj (m.), pol's'ka (f.)
pose sumka, torba, torbynka, kuliok
postkontor posjta
postkort lystivka, vidkrytka
pote lapa
potet kartoplia; bul'ba, barabolia (dialekt i Vest Ukraina)
potte kastriulia, baniak (dialekt i Vest Ukraina)
prat hovoryty
prikk krapka
pris tsina
prise khvalyty
prøve probuvaty
pusse tsjystyty
puste dykhaty
pølse sosyska, kovbasa
na
Påske Velykden'
R  
rede hotovyj
redusere znyzhuvaty
regn dosjtsj
reise podorozh, mandrivka
resten resjta
rev lysytsia (f.), lys (m.)
rikdom bahatstvo
rik bahatyj (m.), bahata (f), bahate (n.), bahati (pl.)
rike korolivstvo
riktig virnyj, pravyl'nyj
rim moroz
ring dzvonyty
rive terty
rom kimnata
russer rosijanyn; ruskyj (dialekt i Vest Ukraina)
russerine rosijanka; ruska (dialekt i Vest Ukraina)
russisk rosijs'kyj, rosijs'ka; ruskyj/ruska (dial.V.Ukraina)
Russland (geogr) Rosija
rot korinnia
runde kolo, kruh, povorot
rød tsjervonyj (m), tsjervona (f), tsjervoni (pl)
rødbete buriak
rømme smetana
røver hrabizhnyk, pirat
riad
S  
Sakarias Zakharij, Zakharija
sal zal
salg prodazh
salt sil'
samarbeid spivpratsia
sambygding zemliak
samfunn spilka
samkalng zhoda
samle zbyraty
samling zibrannia; 2) zibrannia (aksent i Vest Ukraina)
samme toj samyj
sammen razom; 2) razom (aksent Vest Ukraina)
samtale rozmovliaty
seks sjist'
seksten shistnadtsiat'
selskap tovarystvo, spilka, kompanija
sende vyslaty, vysylaty
si skazaty
sin rozum
sin, si, sitt, sine svij, svoja, svoje, svoji
sju sim
sjø ozero
skaffe postatsjaty
skake khytaty
skam vstyd
Skandinavia Skandynavija
skandinavisk skandynavs'kyj (m.), skandynavs'ka
skatt podatok
skje lozhka; lyzhka (dialekt i Vest Ukraina)
skjold sjtsjyt
sko, støvel vzuttia
skog lis
skole sjkola
skrive / Jeg skriver pysaty / Ja pysju
skue vydovysjtsje
skum pina
skummel temnyj
sky khmara
slag stukaty
slå / Jeg slå byty / Ja b'ju
slå i stykker rozbyty
smak smak
smake smakuvaty
smakfull smatsjnyj (m.), smatsjna (f.), smatsjne (n.)
smil usmisjka, posmisjka
smør maslo
små malyj (m.), mala (f.), male (n.)
snakk rozmova
snakke /Jeg snakker Ukrainsk hovoryty / Ja hovoriu Ukrajins'koju
snar sjvydkyj (m.), sjvydka (f.), sjvydke (n.)
snart nezabarom
snike smerdity
snu povertaty
snø snih
snøstorm khurtovyna
sol sontse
solbær smorodyna
som jak
sommer lito
sogn parafija
sokker sjkarpetky
sopp hryb
sove / Jeg sover spaty / Ja spliu
spar zaosjtsjadzhuvaty
speil dzerkalo
spill hra, zabava
spise / Jeg spiser jisty / Ja jim
språk mova
sted misto
stein kamin'
stekepanne skovoroda; rondel (dialekt i Vest Ukraina)
sti stezhka
stille (verb) stavyty, vnosyty
stille (adj.) tykhyj (m.), tykha (f.), tykhi (pl.), spokijnyj
studere vtsjyty
sur kyslyj (m.), kysla (f.), kysle (n.), kysli (pl.)
svart tsjornyj (m.), tsjorna (f.), tsjorne (n.), tsjorni (pl.)
Svensk / Svenska / Sverige Shveds'kyj / Shvedtsija
svin svynia
sykehus likarnia
synd hrikh
sytten simnadtsiat'
sønn syn
søster sestra
tak
T  
tanke dumka
te tsjaj
tenke dumaty
tid tsjas
tie movtsjaty
time hodyna
tirsdag vivtorok
tjene sluzhyty, zarobliaty
tjeneste posluh, sluzhba
tjue dvadtsiat'
tjuende dvadtsiatyj (m.), dvadtsiata (f.)
tjuk, tjukka tovstyj (m.), tovsta (f.); hrubyj (dialekt i Vest Ukraina)
tjuv, tyv zlodij
tjære (subst.) diohot'
to dva
tog pojizd, potiah
tolv dvannatsiat'
tranebær zhuravlyna, kalyna
tre (subst.) derevo
tre (tallord) try
trekk tiahty, tiahnuty
trenge potrebuvaty, sjukaty
tretti / tredve trydtsiat'
trinn krok
tro / Jeg tror viryty / Ja viriu
truse trusy
tusen tysiatsja
tøy odiah, odezha
U  
uavhengig nezalezhnyj
udelt tsilyj (m.), tsila (f.), tsile (n.)
ufarlig bespetsjnyj (m.), bezpetsjna (f.), bezpetsjne (n.)
uff ukh, okh, t'fu
ujevn nerivnyj (m.), nerivna (f.)
uke tyzhden'
Ukraina Ukrajina
ukrainer ukrajinets' (f.), ukrajinka (f.), ukrajintsi (pl.)
ukrainsk ukrajins'kyj (m.), ukrajins'ka (f.), ukrajins'ke (n.)
ulv vovk
ung molodyj
Ungarn Uhorsjtsjyna
Ungarer uhorets' (m.), uhorka (f.), uhortsi (pl.)
ungarsk uhors'kyj (m.), uhors'ka (f.), uhors'ke (n.)
unna (adv.) het'
unnskylde / Unnskyld meg! vybatsjaty /Vybatsjte! Pereprosjuju!
uskyldig nevynnyj
ut poza, za, het'
utdanning navtsjannia
uten bez
utenfor, utenom, utenpå zovni, nazovni
utenlands zakordon, zakordonom
utenlandsk zakordonnyj (m.), zakordonna (f.)
utgang vykhid
utsikt vyd, vyhliad
uttale (verb) / uttale (subst.) vymovliaty / vymova
utvikle / utvikling rozvyvaty / rozvytok
uverdig nevartyj (m.), nevarta (f.)
V  
vane zvytsjaj
vann voda
vannmelon kavun
vanskelig vazhkyj (m.), vazhka (f.)
varm teplyj (m.), tepla (f.)
vaske myty
ved (subst.) lis, derevyna
ved (prep.) bilia, kolo
vedrøre vidnosytysia, stosuvatysia
vedrørende vidnosno
vei doroha, sjliakh
vekt vaha
vel (subst.) dobro, dobrobut
vel (adv.) dobre
velbehag nasoloda, zadovolennia
veldig (adv.) / veldig (adj.) duzhe / potuzhnyj
velge vybyraty
velkommen! zaprosjujemo! laskavo prosymo!
venn druh, tovarysj
vente tsjekaty
verden svit
verdi vartist'
verk (arbeid) robota
verre hirsjyj (m.), hirsja (f.), hirsje (n.), hirsji (pl.)
vesentlig neobkhidnyj
vest zakhid
vi my
vid sjyrokyj (m.), sjyroka (f.), sjyroke (n.)
videre dali, dal'sje
ville / Jeg vil khotity / Ja khotsju
vind viter
vindu vikno (m.), vikna (pl.)
vinge krylo
vinne vyhravaty
vinter zyma
virke (verb) pratsiuvaty, robyty
virkelig spravzhnij
vise (verb) pokazuvaty
vise (subst.) pisnia, ballada
vite / Vet Du / Jeg vet ikke znaty / Ty znajesj / Ja ne znaju
viten znannia
vokse rosty
voksen doroslyj (m.), dorosla (f.), dorosli (pl.)
vond pohanyj, serdytyj
vri (verb) krutyty
vurdere otsiniuvaty
vær pohoda
være / Jeg er buty / Ja je
våke (verb) probudzhuvatysia, probudyty
våpen zbroja
vår, vårt, våre nasj, nasja, nasje, nasji
vår vesna
våt mokryj (m.), mokra (f.), mokre (n.), mokri (pl.)
W  
Wales Vallija
waliser valijets' (m.), valijka (f.), valijtsi (pl.)
Weichsel (elv) Visla
Wien Viden'
wiener videns'kyj
X  
X (for X-ray) rentgen
X (for Xerxes) Kserks
xylografi / xylografere riz'ba po derevu / vyriz'bliuvaty derevo
Y  
yacht jakhta
yngre molodsjyj (m.), molodsja (f.)
yngst najmolodsjyj (m.), najmolodsja (f.)
yrke, yrkesfag zajniattia, profesija
yrkesmessig profesijnyj
ytelse (avkastning) vrozhaj
ytre (verb) vymovliaty
ytterlig krajnij (m.), krajnia (f.)
ytterligere dali
Z  
Zaire Zajir
zair(i)sk zajirs'kyj
zoologi zoologija, zoolohija
zoologisk zoolohitsjnyj
Æ  
ærbødighet povaha
ære tsjest'
ærlig tsjesnyj (m.), tsjesna (f.), tsjesne (n.)
ærverdig potsjesnyj (m.), potsjesna (f.)
ætling nasjtsjadok (sing.), nasjtsjadky (pl.)
ætt rodyna
ættefar predok
ættledd pokolinnia
Ø  
øde zapustosjenyj, zakynenyj
ødelegge rujiny, zalysjky, resjtky
økonomi ekonomika
øl pyvo
ønske (verb) bazhaty, namahatysia, stremytysia
ønske bazhannia, namahannia, stremlinnia
øre vukho
øst skhid
Øst-Europa Skhidna Jevropa
ørn orel
øverst verkhnij (m.), verkhnia (f.)
øy ostriv
øye oko
øyeblikk myt'
øyensynlig otsjevydnyj, otsjevydna (f.)
Å  
åbor okun'
åk jarmo
ånd dukh
åpen vidtsjynenyj, vidkrytyj
åpne vidkryvaty, vidtsjyniaty
år rik
årsak sprava
åtte visim
åtti visimdesiat
åttiende visimdesiatyj (m.), visimdesiata (f.)
åttiårene (i åttiårene) u visimdesiatykh
åttring tsjoven


Denne ordboka var skapet og er en idé av Roman Zakharii, 20.01.2001 ved UiO, Oslo, Norge. Oppdatert 15.01.2008 i Reykjavik, Island.
All copyrights reserved @ 2001. roman800@gmail.com

Vær so snill å ta kontakt med meg hvis du vil kopiere eller publisere min ordbok.
Jeg er Ukrainer, fra byen Berezhany i Ternopil distriktet av Vest Ukraina, bodde i Norge i 4 aar hvor jeg studerte ved Universitetet i Oslo ( Middeladersenteret / Historisk-Filosofisk Fakultetet, Mastergrad.) og jobbet etterpaa i Oslo og Hordaland. Hvis du vil laere deg det ukrainske (eller russiske eller polske) språket, vær so vennlig å kontakte meg, er ogsa interessert i alle mulige projekter om ukrainsk tematikk (se min Curriculum Vitae). Jeg er også interesert i undervisning i ukrainsk eller russisk/polsk på universitetet eller skole. Fot halvt ar bodde jeg i Tyskland hvor jeg jobbet ved Dubnow Institutt for Joediske Historie i Leipzig. I Des av 2006 jeg flyttet til Island og bodde og jobbet siden da i Reykjavik.

Skriv til meg: roman800@gmail.com

VÆR SO GOD, FYLL UT MIN GJESTEBOK HER

LES I GJESTEBOKA - LES I MIN ANDRE GJESTEBOK

Besøk også min hovedside (på engelsk):

Roman Zakharii Ukrainsk Nett

Og mine andre sider:

Ukraina i Norge Hjemmeside
Ukrainsk språk og ukrainsk - engelsk ordbok
Italiensk - Ukrainsk Ordbok On-line
Berezhany i Vest Ukraina, min hjemmeby
Berezhany genealogi og historie side. Historie av Berezhany i 19 -nde århundre
Bilder av Berezhany
Historie av Berezhany by i middelalderen
Lemberg sider, (eller Lviv på ukrainsk /Lvov) hovedby av Vest Ukraina
Landsby Trostyanets (nær Berezhany): gjennom århundrer med håp
Ukrainske linker
Min CV